Fargesetting med NCS - å bruke NCS

Nyanselikhet

Nyanselikhet er når tallene i NSC koden har lik mengde med svarthet og kulørthet (farge). Det kan være hvilken somhelst farge i fargesirkelen . 

Her er nyanselikheten med disse fargene S 4050-G90Y og S 4050-B90G

S 4050-G90Y, elementærfargen her er mellom sektoren GY i fargesirkelen. Og den er grønn med 90% gul i. 4050, det forteller oss att fargen har 40% svart og har 50% kulør (farge). Hvitheten i denne fargen er da 10%.

På disse er det S 1060-R og S 1060-Y20R

På den "rosa" fargen, S 1060-R, så er den i sektor R (rød). Fargen har 10% svart i seg og 60% kulør. Det betyr da att hvitheten er 30%.

Og her er nyanselikheten S 2060-R20B og S 2060-G20Y

Kulørhetlikhet

Med kulørhetlike farger er graden av kulørthet eller fargestyrke det samme, men svartheten og kulørtonen kan variere.

Her er fargene S 0530-Y30R og S6030-R40B.

Kulørtonelikhet

Ved kulørtonelikhet tar vi en kulørtone fra fargesirkelen og varierer svartheten og kulørheten.

Her er det  S 0505-Y20R og S 0530-Y20R.

Svarthetslikhet

Skal vi ha svarthetslike farger må vi ha de første tallene like.

Her kan vi bruke det samme bildet,  S 0505-Y20R og S 0530-Y20R.

Hvithetslikhet

Ved hvithetslikhet er graden av hvithet den samme. Kulørtone, kulørthet og svarthet kan variere. 

S 3020-Y20R hvor det er 50% hvitt i fargen (30+20=5+100=50) og S1040-B40B som også har 50% hvitt i seg (10+4+=50-100=50).

Fargeområder

Når vi kommunisere med andre mennesker om farger i dagligtale, sier vi at vi ser for eksempel en grønnaktig gulfarge, en rødaktig blåfarge eller en blåaktig grønnfarge. Dette kaller vi kulørområde. Med de forskjellige nyanser kan vi bruke klare, sterke farger, mellomgrå, svakt tonede farger eller dunkle farger. Dette kalles nyanseområder.
Vi deler inn kulørområder i åtte områder:
1.Grønnaktig gulfarger
2. Rødaktig gulfarger
3. Gulaktig rødfarger
4. Blåaktig rødfarger
5. Rødaktig blåfarger
6. Grønnaktig blåfarger
7. Blåaktig grønnfarger
8. Gulaktig grønnfarger

Tilsvarende inndeles nyanseområder i syv områder:
1. Lysegrå, tonede farger
2. Bleke farger
3. Klare, sterke kulørte farger
4. Dype, sterke kulørte farger
5. Dunkle farger
6. Mørkegrå, tonede farger
7. Mellomgrå, svakt kulørte farger

Art Deco

1920-1940

Tiden etter første verdenskrig i 1918, var en oppbyggings tid, og mange hadde det vanskelig. Verdensøkonomien var i ubalanse og mange var arbeidsledige.

Den nye stilen var særlig populær i USA, der de tilpasset den etter mulighetene for masseproduksjon. Stilen var både dekorativ og luksuspreget. 

Den nye stilen var inspirert av linjer fra art nouvau, og den hadde også trekk fra den samtidige funksjonalismen. Stilen ble kalt modern movment i England og style modern i Frankrike. Denne nye stilen spredte seg fort. Først senere ble den kalt for art deco.

Art deco var først og fremst en dekorativ stil, inspirert av kubismen i kunsten. Til å begynne med ble stilen forbundet med luksus, fordi den var knyttet til verdifulle møbler, klær og smykker. Det var en geometrisk stil med rette linjer. Art deco ble brukt i alle former for design i mote, film, fotografi, biler, bruksgjenstander og pynt. De store passasjerskipene ble utstyrt i art deco, det samme gjaldt mange av skyskraperne i store amerikanske byene som ble bygd i denne tida.

Stilen var inspirert av hvordan verden var nå - en verden preget av maskiner. Dekoren var geometrisk med mye sikksakkborder og fart. Stilen var nesten en lovprisning av alt det tekniske og alt det nå var mulig og få til.

Nora Gulbrandsen

Nora Gulbrandsen (født 29. desember 1894 i Kristiania , død 14. februar 1978 i Oslo) var en norsk keramiker og designer. Hun var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i 1923-27. Etter endt utdanning kom hun til Porsgrunds Porselænsfabrik som designer, og her var hun kunstnerisk leder fra 1929 til 1945. Som sjefsdesigner ved PP var hun Norges første kvinnelige industridesigner. Ved siden av arbeidet ved Porsgrund laget hun utkast til tekstiler, tapeter, voksduker, glass og bokbind, og i 1930 tegnet hun to messehagler til Trondheim Domkirke. Da hun sluttet ved Porsgrunds Porselænsfabrik i 1945 startet hun eget keramikkverksted i Oslo.

Arkitektur

I arkitektur ble art deco særlig brukt i stormagasiner og forretningsbygg, kinolokaler, skyskrapere og boligblokker.

Mote

Etter verdenskrigen 1914-1918 krøp skjørtene lenger og lenger oppover. Kvinnene hadde behov for praktiske klær som det var lett å bevege seg i. Det var slutt på de trange korsettene, og det ble vanlig å bruke en stram hofteholder og separate brystholder.

Det ble flere motehus. Klær som var på moten ble lettere og skaffe. Variasjonen var store, både når det gjaldt stoffbruk og skjørtelengde. (Danse kjolene kunne bli svært så dristige)

Mannsmoten forandret seg ikke så mye. Bare detaljer ble forandret i den tradisjonelle dressen. Buksebeina var svært vide, de kunne være opptil 60 cm i omkrets ved ankelen.

Interiør

Art deco-møbler for hjemmebruk var enkle i formen. Bord og skap hadde ofte intarisa av perlemor. Stål og glass var vanlig materialer. Typiske pyntegjenstander var dekorert med geometriske mønstre. Stilen hadde ein forkjærlighet for rovdye, som panteren. Dyr og mennesker kunne også være på lampefot. Ofte var det kvinner med utstrakt hånd der lampen var festet.

Alvar Aalto

Hugo Alvar Henrik Aalto (født 3. februar 1898, død 11. mai 1976) var en finsk arkitekt og designer, en av de mest berømte finske arkitektene gjennom historien

De mest kjente møblene til Aalto er de tre- og firbeinte krakkene, stol og lenestol. Krakken er en av de mest kopierte møblene til Aalto, spesielt er det mange kopier av den firbeinte krakken. Mange av møblene sine planla Aalto i samarbeid med Korhonens møbelfabrikk (Korhosen huonekalutehdas)

Striper

Oppgave:

• Finn ut mest mulig om Paul Smith og hans måte å bruke stripe-komposisjoner på.
• Lag et blogg innslag av prosessen og alt dere har studert dere frem til om Paul Smith

Paul Smith har blitt et merke som står for den klassiske Britiske skredderklær og stil. Inspirert av tradisjonelle Britisk herreklær, som han beundret som ung gutt, som hans bror postmann uniform og tweeds av Nottinghamshires sett. Smiths største egenskap er enkeltheten. Han har selv beskrevet sitt design som "godt håndverk, god kvalitet, enkle snitt, interessange materiale, enkelt og bruke". Ofte med litt levende farger, blomster trykk eller signatur stripene.

Paul Smith ble født i 1946 Notthingham, England. Smiths barndom ambisjon var å bli profosjonell syklist. Han forlot skolen som 15 år, uten noen kvalifikasjoner og begynte og jobbe på et lokalt lagerbygning for klær som løpegutt. Som 17 åring var i han i en alvorlig ulykke som gjorde att han ikke kunne sykkle lenger. Ulykken resulterte i seks månder på sykehuset. der ble han venner med folk fra et lokal kunstskole som ville introdusere han videre til en verden av kunst og mote. Når han retunerte til jobben sin brukte han sin nye interesse for kunst og mote og begynte og lage klær for utstillingslokalet. Raskt etterpå ble han herreklær selger.

Smith begynnte også og ta timer i skreddersøm, der lærte han og klippe stoff og det basiske. Like etter ble han med Lincroft Kilgour i Savile Row etter å ha blitt oppdaget av formann Harold Tillman, hvor hans design ble båret av kjendiser som fotballspiller George Best.

Paul Smith har nå 15 butikker i Storbritannia og 200 butikker over hele verden inkludert Japan, Paris, Milano, New York og Hong Kong. Virksomheten, fortsatt basert i hjemlandet Nottingham, har en omsetning på £ 325 millioner. Som leder og designer, er Sir Paul fortsatt involvert i alle aspekter av det.

Smith har vært involvert i en rekke samarbeid, inkludert de med Cappellini møbler (2002), Oakley solbriller, Burton Snowboards (2005), Mercia sykler (2006) og Triumph motorsykler (2005).

Oppgave

• Lag deres striper-komposisjon og tenk produkt det vil passe til.
• Gruppearbeid:Jobb dere frem til den beste komposisjonen og overfør komposisjonen til stort format som dere bruker som bakgrunn i utstillings montere.
• Lag en utstilling rettet mot interiør; Bruk alle materialer du finner på material-lageret.

 Vi skulle lage hver vårt forslag til en stripe komposisjon, her på bildet ser du att jeg har teipet opp striper som jeg maler.

 Jeg blander meg fram til forskjellige fager.

 Her ser du bilde av stripene mine når jeg var nesten ferdig.

 Jeg ble fort ferdig så jeg lagte en stripe komposisjon til.

 Blandet sammen farger igjen, og brukte teip til og lage stripene.

Her er de resultatet av begge stripekomposisjonene.

Vi skulle egentlig velge hvilke striper komposisjon, av dei som klassen hadde laget. Men vi ble ikke enige så vi bestemte oss for å klippe opp alle stripen og lage en nye, med farger fra alle.

 Her klipper vi opp fargene.

 Her lager vi forslaget.

 Her prøver vi oss frem med hvordan vi skulle ha stripene. Vi kom fram til og forstørre den.

 Vi gjor det samme med stripene på denne, med og bruke teip til og merke opp stripene og blande frem maling til den ønskelige fargen.

 Her er vi ferdig og med og male alle stripene.

Ferdige resultatet av oppgaven

 Vi fant også alle NCS kodene på fargene.

S 5020-Y30R, elementærfargen her er mellom sektoren YR i fargesirkelen. Og den er gult med 30% rødt i. 5020, det forteller oss att fargen har 50% svart og har 20% kulør (farge). Hvitheten i denne fargen er da 30%.

På den andre fargen, S 2070-Y, så er den i sektor Y (yellow/gul). Fargen har 20% svart i seg og 70% kulør. Det betyr da att hvitheten er 10%.

.

På den "rosa" fargen, S 1070-R, så er den i sektor R (rød). Fargen har 10% svart i seg og 70% kulør. Det betyr da att hvitheten er 20%.
S 8010-R90B, elementærfargen her er mellom sektoren RB i fargesirkelen. Og den er rød med 90% blå i. 8010, det forteller oss att fargen har 80% svart og har 10% kulør (farge). Hvitheten i denne fargen er da 10%.

S 0550-G50Y, elementærfargen her er mellom sektoren GY i fargesirkelen. Og den er grønn med 50% gul i. 0550, det forteller oss att fargen har 05% svart og har 50% kulør (farge). Hvitheten i denne fargen er da 45%.

S 7020-Y90R, elementærfargen her er mellom sektoren YR i fargesirkelen. Og den er gult med 90% rødt i. 7020, det forteller oss att fargen har 70% svart og har 20% kulør (farge). Hvitheten i denne fargen er da 10%.

På den andre fargen, S 1050-B, så er den i sektor B (blå). Fargen har 10% svart i seg og 50% kulør. Det betyr da att hvitheten er 40%.

S 4030-Y40R, elementærfargen her er mellom sektoren YR i fargesirkelen. Og den er gult med 40% rødt i. 4030, det forteller oss att fargen har 40% svart og har 30% kulør (farge). Hvitheten i denne fargen er da 30%.

Art Nouveau- Jugendstil

Hjemmets utvikling rundt år 1900

Med de nye byggemetodene ble den nå bygd i høyden. Borgerklassen hadde tre til fire rom og kjøkken, og det ble vanlig å ha egen spisestue. Det var og do i bakgården eller i oppgangen. Folk likte at de kunne skaffe seg masseproduserte ting til en rimelig, men flere var bekymret på hvordan det skulle gå med gode handverkstradisjoner.

Masseproduserte varer ble stilt ut på verdensutstillinger. Eiffeltårnet ble  bygd til verdensutstillingen i Paris i 1889. Det var konstruert av jern, en byggemåte som fikk stor betydening for byggebransjen. Nå ble det mulig å bygge hus i høyden, den første skyskraperen, Home Insurance Building i Chicago, bygd i 1885 og hadde 13 etasjer.

William Morris var en multikunstner som sammen med J. Ruskin og A. Pugin begynte å tenke annerledes. De resulterete i en ny bevegelse som betegnes som arts and crafts-bevegelsen , dvs. kunsthåndverkbevegelsen. De protesterte mot alt det masseproduserte og - i deres øyne - de lite pene maskinlagde møblene.

De framhevet det gode håndverket og ville inspirere folk til og utvikle god smak. Han mente at design var en kunstart, og engasjerte kunstnere til å lage god utforming på møbler og annet innbo.

Her er bilder av noen tapeter som William Morris har laget

Art nouveau - jugendstil

1890-1915

Formgiverne så på naturen, på stengler, blad, blomster og insekter. Motiver og former overførte de til bygninger og byginngsdetaljer, møbler, stoffer og design. 

Det var ingen rette kanter i et jugendhus eller hjørner. Farget glass ble ofte brukt i både lamper og vinduer og mange pyntegjenstander ble laget i denne typiske stilen.

Edvard Munch og Frida Hansen er kjent for og ha denne stilen i bildene sine. Det er mulig og se likheter mellom bildene, som på fargebruken og att det er myke linjer.

Ålesund er internasjonalt kjent for sin særpregende arkitekrut i art nouveau-/jugendstil med tårn spir farger og fantasifulle husfasadene. 

 Henry van de Velde (1863-1957). Han var en belgisk maler, arkitekt og interiørarkitekt. Han er en av de viktigste grunnleggerne av representantene for art nouveau. 

Her er bilde av noe av hans verk.

Louis Comfort Tiffany (1848-1933) Han hadde mye og si for utviklingen av art nouveau i USA. Tiffanys spesialitet var å lage blyglass i alle regnbuens farger. Det brukte han i glassvinduer, lamper og andre produkter. 

Den vide krinoline var fortsatt populær i moten på denne tiden. Midjen ble strammet inn av korsett, ofte så mye att det ikke var uvanlig med midjer på 50 cm, også kalt vepsetalje. Det var og noen kvinner som opererte bort noen ribben. Kjolene var ovelesset av blonder og sløyfer. På hodet brukte damene kyser eller fantasifulle hatter. Etter krinolinen kom kjole med kø. Det vil si att med hjelp av korsett og oppbygging bak ble bakdelen av skjørtet framhevet.

Mennense påkledning var ikke så fantasifull, men stripete og rutet bukser var på moten.

Coco Chanel (1882-1971) var moteguru. Motehuset hennes er i virkning den dag i dag. Hun designet ledige og behaglige klær i trikotasje, og hun introduserte også langbukser for kvinnene.

På denne tiden gikk orge ut av union med Svergie og ble selvstendig i 1905. I 1914 brøt det ut krig. Norge var nøytral, men krigen førte til dårlige tider også her.