Haugaland VG3 3DHIA Skoleblogg ISV: mars 2014

MORDERNISMEN

Begrepet modernisme blir brukt om endringene i vestlig kultur fra omkring 1900. Da kom bruddet for historisme, en mer rasjonell og kritisk holdning til verden og et ønske om større åpenhet for forandringer. Art deco og særlig funksjonalismen er klare uttrykk for modernisme.

Arne Korsmos (1900-1968), norsk arkitekt, var en førende funksjonalist og formgiver. Han har tegnet en rekke kjente norske bolighus og formgitt produkter i metall og glass. Korsmos tegnet møbler til bruk i spesielle rom han hadde tegnet. Møbelsnekkere kan få i oppdrag å resturere eller produsere på nytt etter gamle tegninger.

Arne Korsmos forslag til ny bebyggelse for nedre deler av Karl Hohans gate.

SCANDINAVIAN DESIGN 1950-1970

Det er navnet på den internasjonale stilen i nordisk design.

Møblene i Scandinavian Design bygde på funksjonalistiske ideer, men i motsetningen til funksjonalisemens geometriske formspråk ble de designet med et organisk, avrundet preg. Møbeldesignerne la vekt på menneskeskroppens anatomi og vakkert treverk og begynte å eksprementere med treverkets muligheter. Scandinavien Design ble verdenskjent, og designmøblene fra tida er fortsatt populære.

Alvar Aalto

Hugo Alvar Henrik Aalto (født 3. februar 1898, død 11. mai 1976) var en finsk arkitekt og designer, en av de mest berømte finske arkitektene gjennom historien

De mest kjente møblene til Aalto er de tre- og firbeinte krakkene, stol og lenestol. Krakken er en av de mest kopierte møblene til Aalto, spesielt er det mange kopier av den firbeinte krakken. Mange av møblene sine planla Aalto i samarbeid med Korhonens møbelfabrikk (Korhosen huonekalutehdas)

Alf Sture

(1915-2000)

En norsk møbeldesigner og interiørarkitekt som regnes som en var pionerene i sin samtid, var Alf Sture. Med innspirasjon fra norsk tradisjon og internasjonale stiler, studier og utenlandsreiser ble han en av de virkelig pionerene innenfor møbledesign og romkunst i Norge.

Stures møbler er blitt vår genrasjons "arvemøbler" med sin utsøkte kvalitet og funksjonelle form. Hans møbler finnes i mange private hjem, i hoteller, ambasader og offentlige istitusjoner. Møbel seien hans blir fortsatt produsert hos Tonning Møbelfabrikk A/S i Styrn, som har sikrets seg videreføring av hans tidløse design.

Marimekko

Marimekko er et finsk firma som ble grunnlagt i 1951. De fikk i 1960- og 1970-årene overveldende suksess gjennom sin satsing på design. Grunnleggeren av Marimekko het Armi Ratia og levde mellom 1912 og 1979. Armi Ratia gikk i 1951 inn i tekstilfirmaet Printex og innbød finske designere til å tegne mønstre.

For å lansere tøyene fikk Ratia sydd opp en kolleksjon som ble registrert under navnet Marimekko. Marimekko/Printex ble et begrep som stod for enkle, funksjonelle klær og tekstiler med store abstrakte mønstre i kraftige farger.

Etter en storsatsing på nye fabrikker i 1970-årene fulgte økonomiske problemer i 1980-årene. I 1990-årene hadde firmaet igjen fremgang etter en ny satsing på design, hovedsakelig av klær

Verner Panton

Verner Panton (født 13. februar 1926 i Gentofte, død 5. september 1998 i København) var en dansk møbelformgiver og interiørarkitekt.

Han var en av de mest toneangivende designerne i 1960-årenes Europa. Hans mest betydningsfulle innsats lå innenfor møbler, belysning og romdesign, hvor han eksperimenterte med nye former og kraftige farger, og utnyttet de nyeste materialene og produksjonsmetodene. Stål, plast og glassfiber var noen av hans favorittmaterialer.

Peter Opsvik

Peter Opsvik (født 25. mars 1939 på Stranda) er en norsk industridesigner og jazzsaksofonist. Som møbeldesigner er han mest kjent for Tripp-trapp-stolen

Alessi

Et italiensk firma

Tias Eckhoff

Mathias Gerhard «Tias» Eckhoff (født 25. juni 1926 i Vestre Slidre) er en norsk keramiker og industridesigner, særlig kjent for stålbestikket «Maya».

Poul Henningsen

Poul Henningsen, kjent under initialene PH, (født 9. september 1894, død 31. januar 1967), var en dansk lysmaker, revyforfatter og samfunnsrefser.

Lys

Flos

Aim lamp 2013

Ronan & Erwan Bouroullec

Funksjonslys

Louis Paulsen

PH lampen

Poul Hennings

Stemningslys

Verpan

Spion (Spy)

Verner Panton

Allmenlys

Her er tegning av alle lampene

Strikking

Strikke oppgave på skolen

I faget prosjekt til fordypning har vi fått i oppgave om og strikke en puff.

Vi var på ekskursjon på sparkjøp og var på januar salget og kjøpte garn.

Der kjøpte jeg et garn som heter CORTINA soft, det er 100% ull og 50gr. Jeg valgte fargen 762 som er en mosegrønn farge. Det er en gulaktig grønnfarge og den er også en dyp sterk kulørt farge. NCS koden på denne fargen er 6040-G5OY. 6040-G50Y, elementærfargen her er mellom sektoren GY i fargesirkelen. Og den er grønn med 50% gult i. 6040, det forteller oss att fargen har 60% svart og har 40% kulør (farge). Hvitheten i denne fargen er da 10%.

Jeg begynnte denne oppgaven med og finne oppskrifter og inspirasjon på nettet.

Jeg fant en nettside som hadde oppsrift på en fin puff som ikke var for stor eller for liten

http://www.pickles.no/puff-daddys-baby/

Jeg begynte på og øve meg på og strikke med og lage meg en prøvelapp. Men da jeg prøvde meg på og strikke vrangt så fikk jeg det ikke til uansett hvor mye jeg prøvde. Og siden oppskriften jeg fant var i perlestrikk (rett og vrang strikk), så måtte jeg legge den til sides.

Jeg lette etter andre oppskrifter men fant ingen som sa akkurat hvor mange masker en skulle ha og slikt.

Derfor lagte jeg meg min egen oppskrift.

Oppskriften

Jeg brukte CORTINA garn fra sparkjøp der det er annbefalt og brukke strikkepinne nr. 8, der la jeg opp 48 masker slik att den ble ca. 40 cm lang.

Og begynnte og strikke rettstrikk.

Etter jeg hadde strikket slik at det ble 110 cm fellet jeg av løst og festet endene sammen.
Så festet jeg de løse trådene, og snurpet den ene siden sammen. Så skjærte jeg ut en del av en sofapute jeg hadde fått av Bohus Vikse møbler og la den inn i puffen og snurpet sammen den andre siden sånn at den ble hel.

Her er bilder av merke lappen som jeg lagte. Den lagte jeg to størrelser av slik at jeg hadde en på hver side av puffen.

Konfekten

Her er det ferdige resultatet. Fremsiden

Undersiden

Funksjonalismen

FUNSKJONALISMEN

ca. 1930-1960

Funksjonalisemn som stilretning

Funksjonalisme er en modernistisk stilretning innenfor arkitektur og design. Stilen har som kjennskap at det er en sammenheng mellom bruken av et objekt og formen på det. Store framskritt i vitenskap og industri den gangen gjorde at folk hadde serk tro på framtida. Alle skulle få det bedre ved å utnytte teknologien til menneskets beste.
Modernistisk : som er morderne, i pakt med det aller nyeste i tida.

Forkortelse funkis (for funksjonalismen) er et lån fra svensk og ble brukt for å betegne karakteristiske utslag av retningen som stil, til tider i en nedsettende mening.

Charles-Edouard Jeanneret (1887-1965) var en sveitsisk-fransk arkitekt, byplanlegger og maler som senere tok navnet Le Corbusier Han er den arkitekten som sterkest påvirket arkitekturen på 1900-tallet.
Et hus designet av han besto i utgangspunktet av bare ett stort rom. Det ble delt inn i seksjoner ved hjelp av møblene. En stueseksjon tok ca. halvparten av grunnflaten og var i full høyde. Resten av huset var delt i to etasjer, hvor andre etasje var åpen, tilsvarende en hems. Han hadde fem prinsipper han brukte fittig, spesielt i tidelig husdesign:
1. Bruk av stolper av armert betong sammen med et golv av samme materiale slik at hagen kunne fortsette under huset.
2. Bruk av takterasser for å minske det arealet huset opptok.

3. Bruk av åpne løsninger for å ha muligheter til fleksibel innredning og for å slippe å bruke plass på innvendige vegger.

4. Bruk av horisontale vinduer for å få en jevnere fordeling av lys.

5. Bruk av den slette fasaden som var mest funksjonell og estetisk.

Bauhaus

Bauhaus var en tysk design-, kunst- og arkitektskole som fikk stor betydning for utviklingen i funksjonalismen på de fleste områder innenfor formgivning. Bauhaus var basert på et tett samarbeid mellom ingeniører, arkitekter og bildende kunstnere og andre kunstgreier.

Funskjonalismen i Norge

Stilen fikk sitt gjennombrudd i slutten av 1920-årene. Til Norge kom funksjonalismen med full tyngde via Stockholmutstillingen i 1930 og var helt dominerende i ti år, inntil en reaksjon satte inn omkring 1940.

Stilen preges av et forenklet formspråk med store flater, rette linjer og geometriske former. Den første funksjonalistiske bygningen i Norge var Skansen resturang, tegnet av arkitekten Lars Backer, bygd i 1927 og revet i 1970.

Bygninger i Norge i funksjonalistisk stil: