Klassismen
Byen Pompeiil lå på et flak av lava fra ett av vulkanen Vesuvs forhistoriske utbrudd.I 1748 ble byen gjenoppdaget, og i 1861 begynte en systematisk utgravning av byen. Det spesielle ved utgravningen av Pompeii er avstøpningene av de som døde under utbruddet. Innbyggerne ble begravet i aske, som dannet en sementkapsel rundt dem. Likene smuldret etterhvert bort og det dannet seg et hulrom i askelaget. Under utgravningen fylte arkeologene disse hulrom med gips og en fikk frem mennesker og dyr akkurat slik de var da de ble begravet under askelaget.
Etter at utgravningene begynte, fikk funnene fra Pompeii samt Herculaneum stor innflytelse på europeisk kunst samt kulturliv, byen var selv formet av en rekke kulturer, oskisk, gresk, samnittisk og etruskisk.
Klassismen og antikken har veldig store likheter, det kan du se på disse to bildene. Det første til venstre er bygningen Pantheon er den best bevarte bygningen fra antikken, opprinnelig bygd av Agrippa mellom 25 og 27 f.Kr. Den andre til høyre er Haugesund Rådhus er landets fremste eksempel på nyklassisisme. Bygget har fått en rosa drakt, noe uvant for stilen. Men ellers ser vi arven fra fortiden (antikken og renessansen); søyler, tempelgavl, arkitrav, konsoller, horisontal tempelform og bruk av geometriske former
Damemote :
- Før revolusjonen i Frankrike hadde man lange og vide skjørt med myke folder. Til dette brukte man en livkjolelignende jakke. (caraco) denne var kortere foran enn bak.
- Halsutrigningen ble tildekket med et knyttetørkle. (fichu)
- Etter revolusjonen kom det lettere kjoler/stoffer. Gjerne så tynne at man kunne trekke de gjennom et lite hull.
- Livlinjen ble flyttet opp under brystet. Empiresnitt.
- Kjolen var ofte ermeløs eller hadde veldig korte ermer.
- Langermede, korte små jakker ble også brukt. (canezou)
- I Napoleonstiden ble det høye livet skilt fra skjørtet, og ble formet til et tettsittende, avstivet kjoleliv. (corsage)
- Skjørtene ble stivere, smalere og kortere.
- De lette stoffene ble mer borte, de tettere og tyngre franske silkene kom.
- Føtter og ankler ble synlige. Kun ved hoffet ble slepet brukt.
Herremote :
- Mørke jakker, høye kraver, brede skjøter og lange trange ermer.
- Livkjole ble borgerens viktigste plagg.
- Lyse knebukser med høyt liv.
- Korte, trange vester (gilet) med høye kraver.
- Halstørkler og magebelter.
- Overfrakker med dobbelt knepping. (redingoten) Lag på lag skulder kraver. (carricken)
Louis - Seize stilen :
Louis-seize-stil betegner den stilen som kommer til uttrykk i arkitektur, intriørkunst og møbeldesign gjennom siste delen av 1700-tallet. I Norge finner man stilen representert i tiden 1770 til 1810.
Stilen kan betraktes som en del av klassismen og kjennetegnes av rette linjer, symmetri og utstrakt bruk av former og ornamenter fra antikken. Louis-seize-stilens bruk av pastellfarger var forøvrig nært beslektet med fargeholdningen i rokokkoen. Den lettere Louis-seize-stilen ble avløst av den tyngre og strengere empiren.
Klassismen i Norges arkitektur
Pakterboligen er en enetasjes bygning med saltak og en gjennomgående midtark med svakt svaiet saltak. Nordfasaden har to symmetrisk plasserte inngangsdører under midtarken. Dørene og mange av vinduene har louis seize-stilpreg
Lyststedet ble oppført av kjøpmann Lorentz Holtermann (1768–1837) mellom 1797-1799.
